Kjemikalier

Click here for English

Sikker bruk av kjemikalier

Kjemikalier kan representere en stor risiko for skade både på mennesker og miljø dersom de blir håndtert på feil måte.

Derfor er det viktig å innhente informasjon om kjemikalienes iboende egenskaper gjennom sikkerhetsdatablad og etikettene på flaskene/boksene når man planlegger laboratoriearbeid som involverer disse stoffene. Og gjeldende retningslinjer og regler for trygg håndtering overholdes. Avtrekkskap og verneutstyr skal bli brukt når risiko ved bruk av kjemikalie krever det.

Sikkerhetsdatablad

Sikkerhetsdatablad (SDS) inneholder informasjon om hvilke faremomenter som er knyttet til kjemikalie og bruken av det. Det inneholder også informasjon om lagring, avhending, transport og opplysninger om biologiske faktorer. Sikkerhetsdatablad for kjemikaliene som benyttes skal samles i et stoffkartotek. Ved UiB brukes kjemikalieregisteret Workplace safety med Feide-pålogging. Mer info om sikkerhetsdatablad finnes på HMS-portalen for UoB.

Workplace Safety

Workplace Safety er et elektronisk stoffkartotek som UiB abonnerer på og som ansatte og studenter skal bruke i forhold til å hente inn informasjon om kjemikalier. Det er et nettbasert verktøy til hjelp ved kartlegging og vurdering av kjemisk og biologisk fare, både for arbeidsmiljø, brann og det ytre miljøet på bakgrunn av sikkerhetsblad som holdes oppdatert i registeret.

Alle har lesetilgang via feide pålogging på Workplace safety. Ansatte og gjesteforskere som har tilhørighet på IBM, får automatisk tilgang ved ansettelse. På det medisinsk fakultetet har studenter tilhørighet på fakultetet, og de får tilgang ved behov. Når studenter trenger tilgang, vennligst ta kontakt med HMS-koordinator på instuttet som legger de til som brukere i stoffkartoteket.

I hver forskningsenhet er det oppnevnt minst en administrator som skal legge inn nye kjemikalier som gruppen kjøper og skal være en lokal ressursperson ved bruk av registeret. Mer informasjon om stoffkartoteket finnes på HMS-portalen.

UiB tilbyr internkurs i Workplace safety, se nærmere på kurstilbud på HMS-portalen.

Faremerking

CLP forordningen regulerer klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger. Alle produserte kjemikalier eller stoffblandinger må være i samsvar med CLP. CLP er et globalt merkesystem som gjelder i EU/EØS området. I hendhold til regelverket er faresetningene merket med H og sikkerhetssetningene merket med P (Klassifisering og merking i CLP). Farepiktogrammene med merkesymboler på alle etiketter for kjemikalier har en harmonisert layout.

Nødhjelpstasjoner ved søl av kjemikalier

Til hjelp ved søl av kjemikalier finnes det nødhjelpsstasjoner som inneholder oppsugingsmatte for flytende væske, spesialhansker og spesialsekker for dette avfallet. Avfallet er som hovedregel farlig avfall. Små mengder med ufarlige kjemikalier (SDS uten fare-setninger) kan avhendes som problemavfall i en gul boks. Ved søl av tørre kjemikalier kostes dette opp og avfallet behandles på samme måte.

• Ved instituttet er det opprettet nødhjelpstasjoner på følgende steder:
  • 1.et. på lagerrom for brennbare kjemikalier ved gasslageret
  • 4.et. på forberedelserom til biokjemisalene
  • 5.et. like innenfor utgangsdøren fra etasjen mot heisene i vest
  • 6.et. like innenfor utgangsdøren fra etasjen mot heisene i vest
  • 7.et. like innenfor utgangsdøren fra etasjen mot heisene i vest

Eksponeringsregisteret

Alle personer som blir eksponert eller kan bli eksponert for kreftfremkallende, arvestoffskadelige eller forplantingsskadelige kjemikalier (H-setningene H340, H350, H350i og alle H360 setninger), arbeid med ioniserende stråling, bly eller blyforbindelser eller blir eksponert for biologiske faktorer (smitterisikogruppe 3 eller 4) skal registrere denne bruken i eksponeringsregisteret. Veiledningen fra Arbeidstilsynet tar ikke hensyn til bruk av verneutsyr, men hva som helst håndteringer av farlige stoffer utløser plikten å registere seg (Les mer på HMS-portalen).

Dette er et lovpålagt register for ansatte og studenter.

Ved IBM er det bestemt at den som håndterer farlig stoff er selv ansvarlig for at registrering blir utført, men gruppens kontaktperson/-er kan gi hjelp og veiledning. Ved førstegangsregistrering er det nødvendig å legge inn noen få personlige opplysninger i Workplace Safety. Ta kontakt med HMS-koordinator ved IBM (Juha Vahokoski, Fellesavdelingen, 55 58 60 53) dersom du trenger hjelp med dette. For utfyllende informasjon vises det til Eksponeringsregisteret i HMS-portalen (UiB).

Retningslinjer for kjemisk laboratoriearbeid

Formålet med disse retningslinjene er å sikre laboratoriepersonalet mot ulykker og helseskader og at det kjemiske laboratoriearbeidet blir utført på en sikker mate i samsvar med lover og forskrifter. Retningslinjene gjelder for alle ansatte, gjesteforskere og studenter som arbeider, eller som utfører forsøk med kjemikalier.

Definisjoner

Ansvarlig leder:	Arbeidstaker som har til oppgave å lede eller kontrollere andre arbeidstakere
Kurslærer:	Kursansvarlig for laboratoriekurs for studenter, samt den som veileder på slike kurs
Arbeidstaker:	Alle som har et arbeidsforhold ved Universitetet i Bergen (inkl. eksternt finansierte), samt gjesteforskere og studenter som i prosjekt er knyttet til et forskningslaboratorium
Student:	Registrert student ved Universitetet i Bergen eller andre utdanningssteder

Ansvar

I henhold til bestemmelsene i arbeidsmiljøloven, spesielt § 14, har ansvarlig leder og kurslærer ansvar for:

• å legge forholdene til rette slik at disse retningslinjene kan overholdes
• at arbeidstakerne og studentene gjøres kjent med ulykkes- og helsefarer som kan være forbundet med arbeidet, og at de får den opplæring, øvelse og instruksjon som er nødvendig
• opplæring
• at nødvendig verneutstyr er tilgjengelig og blir brukt

Arbeidstakerne og studentene har ansvar for å:

• følge gjeldende rutiner
• bruke nødvendig verneutstyr
• melde fra til ansvarlig leder eller kurslærer om eventuelle feil og mangler

Romansvarlig

Alle rom der det oppbevares kjemikalier, skal ha en romansvarlig i følge retningslinjer for bruk og håndtering av kjemikalier. Dørene inn til rommet skal merkes med navnet til den romansvarlige.

Romansvarlig skal være en fast tilsatt i teknisk eller vitenskapelig stilling. Romansvarlig skal utpekes av forskergruppeleder / seksjonsleder, og godkjennes av administrasjonssjefen.

Romansvarlig skal ha kjennskap til virksomheten i rommet og påse at denne drives på en måte som er i samsvar med til enhver tid gjeldende retningslinjer for god HMS praksis. Videre skal den romansvarlige delta på risikovurderinger og HMS-runder i det aktuelle rommet.

Generelle sikkerhetsregler

Rett deg etter det som står i håndbøker, direktiver og sikkerhetsdatablad (SDS).

• Hold god orden og oversikt på laboratoriebenken. Bare utstyr og kjemikalier som behøves for forsøket bør stå på benken.

• Spising og drikking på laboratoriet er forbudt.

• Smak aldri på kjemikalier eller oppløsninger.

• Frakk skal alltid brukes for å beskytte klærne og huden.

• Hansker skal brukes ved håndtering av etsende, giftige eller karsinogene (kreftframkallende) kjemikalier.

• Vernebriller skal brukes ved arbeid som kan medføre sprut eller eksplosjon.

• Arbeid med kjemikalier som er giftige eller kan avgi giftig gass, løsemidler eller andre helseskadelige kjemikalier skal foregå i avtrekksskap.

• Gjør deg kjent med egenskapene til de kjemikaliene du bruker. Informasjon finner du i sikkerhetsdatabladene som er tilgjengelig i Workplace Safety.

• Merk alltid beholdere med innhold, navn og dato.

• Ukjente stoffer skal i utgangspunktet betraktes som giftige.

• Kjemikalieflasker må ikke bæres etter halsen/korken. Tyngre flasker bør bæres i egnet bærekurv/bøtte.

• Ikke bruk utstyr uten skikkelig opplæring.

• Ved pipettering skal en bruke pipettehjelper eller Pelleus-ballong.

• Gassbrenner skal være på sparebluss når den midlertidig ikke er i bruk og slokkes når en er ferdig.

• NB! UiB har nullutslipps-toleranse for kjemikalier i avløp. For håndtering av avfall, se kapittel om avfall.

• Søl av kjemikalier skal tørkes opp med en gang. Plassering av nødhjelpstasjoner er beskrevet tidligere i kapittelet, gjør deg kjent med disse.

• Vask hendene omhyggelig når du har vært i kontakt med kjemikalier. Bruk såpe eller annet vaskemiddel.

Personlig verneutstyr

Nødvendig verneutstyr skal være tilgjengelig på laboratoriet. Dersom det arbeides med helseskadelige kjemikalier skal det som hovedregel benyttes laboratoriefrakk, avtrekkskap samt med vernebriller og hansker. Sørg for at verneutstyret er tilstrekkelig for de fareelementene kjemikaliene som benyttes innebærer.

Ta alltid av hanskene når du forlater laboratoriet. Søl på hanskene kan være kilde for kontaminasjon med skadelige kjemikalier.

For mer informasjon henvises det til kapittelet om personlig verneutstyr.

Sikkerhet for gravide

Gravide, eller kvinner som ammer, skal ikke utføre arbeid som kan gi eksponering for potensielt skadelige kjemikalier. For utfyllende informasjon se kapittel om Graviditet/fertilitet og arbeidsmiljø.

Avfall

Alle kjemikalier som skal kasseres, skal behandles som farlig avfall.

Glassavfall skal samles i gule bokser (kapittel om glassavfall).

Søl og uhell

Søl av syrer og baser på hud og slimhinner eller klær skylles godt i vann. Sprut i øyne skal skylles i minimum 10 minutter, og lege skal kontaktes. Søl av konsentrerte syrer nøytraliseres med natriumhydrogenkarbonat (NaHCO₃) eller natriumkarbonat (Na₂CO₃), fortynnes med mye vann og tørkes opp. Hvis en ikke har noe å nøytralisere med, må en være oppmerksom på at det kan sprute når en tilsetter vann.

Søl av konsentrerte baser behandles tilsvarende med eventuell nøytralisering med eddiksyre (CH₃COOH).

Giftinformasjonen er det nasjonale rådgivnings- og kompetanseorganet vedrørende akutte forgiftninger og forgiftningsfare, og kan kontaktes på 22 59 13 00 (døgnåpen) hvis uhellet er ute.

Lagring og håndtering

Før du tar i bruk et kjemikal, har du plikt til å kjenne egenskapene til kjemikaliet samt faremomenter og sikkerhetstiltak. Du finner utfyllende informasjon om dette i sikkerhetsdatabladet. Noe informasjon finner du også på etiketten på emballasjen.

Oppbevaring

Stoff som reagerer med hverandre, f.eks. en syre og en base, eller et oksidasjonsmiddel og et reduksjonsmiddel, må oppbevares slik at de ikke kan komme i kontakt. Kjemikalier som er merkepliktige som "Meget giftig", samt etanol og narkotiske stoff, skal sta i solide avlåste skap eller i spesielt avlast rom. Alle "beholdere" skal ha en etikett som viser hvilket stoff de inneholder.

NB! Ha aldri stoff tilbake på beholderen.

Håndtering av kjemikalier

Konsentrerte syrer og baser

Sterke syrer og baser kan ved søl eller sprut gi dype etseskader på huden. Øynene er spesielt ømtålige for etsing. Bruk derfor alltid briller, frakk og hansker ved håndtering av slike kjemikalier. Når sterke syrer og baser løses i vann far en varmeutvikling, denne er spesielt stor når det løses konsentrerte syrer eller baser i vann.

En må derfor fortynne dem ved å tilsette syren gradvis til vann, under omrøring og eventuelt med avkjøling. Ikke med å tilsette vann til syren!

"Syre i vann går an, vann i syre blir uhyre!"

Giftige og helseskadelige kjemikalier

Giftige stoffer kan en få seg på flere måter, gjennom munnen, ved innånding, via sår og stikk, og gjennom huden. Noen stoff er dødelige i lave doser, mange er kreftfremkallende, og andre kan gi varige skader selv i lave doser. De som arbeider med kjemikalier skal derfor sette seg inn i sikkerhetsdatabladene for de aktuelle kjemikaliene.

Bruk derfor alltid frakk, hansker i tillegg til avtrekkskap og/eller vernebriller. Arbeid med flyktige stoffer eller tørrstoff skal foregå i avtrekk. Arbeid med stoff som er allergifremkallende eller som av andre grunner kan gi skader ved hudkontakt må hansker og avtrekk brukes.

NB!! Kvikksølvdamp er meget giftig samt med andre kvikksølvforbindelser. Norge har derfor nedlagt forbud mot bruk av kvikksølv og kvikksølvforbindelser også til analyse- og forskningsformål. Hvis du finner reagenser eller f.eks. termometer som inneholder kvikksølv, ta kontankt med avfallskoordinator for avhending.

Brennbare organiske væsker

Brann på laboratoriet skyldes ofte arbeid med ildsfarlige forbindelser, særlig organiske væsker. Mange av disse er flyktige og avgir brennbar damp, som er tyngre enn luft og samler seg langs gulv og laboratoriebenker. Antenning kan skje på mange måter: Åpen flamme, elektriske brytere og termostater, friksjonsvarme, statisk elektrisitet, gnister fra motorer og apparater, og kjemiske reaksjoner.

Oppvarming eller destillasjon av brennbare væsker må ikke foretas over åpen flamme.

Filtrering av varme oppløsninger av stoff løst i brennbare organiske løsningsmidler er ytterst farlig på grunn av den sterke fordampningen. Dette må bare finne sted i avtrekk hvor det ikke brukes åpen flamme.

Brennbare væsker oppbevares i godkjente/brannsikre skap. La ikke flasker med brennbare væsker stå uten kork.

Eksplosive kjemikalier

Kjemikaliene som kommer inn under eksplosive skal kontrolleres hvert kvartal (hver tredje mnd.), der man påser at stoffene er fuktige. Dersom stoffet begynner å tørke ut må det etterfylles med egnet væske, dette er brukers ansvar.

Forbindelsene må absolutt ikke gå tørre da faren for eksplosjon blir overhengende.

Avfall som kan være eksplosivt må behandles spesielt, ta kontakt med avfallskontakten ved IBM (Juha Vahokoski | Fellesavdelingen | 55 58 60 53 | Juha.Vahokoski@uib.no).

Eksplosive ved innkjøp

Hovedregelen for innkjøp av eksplosive kjemikalier er at man skal forsøke finne erstatningsforbindelser, og dersom dette ikke er mulig kjøpe inn så lite som mulig. Vises forøverig til UiB sine prosedyrer for eksplosive kjemikalier.

Beholdere med kjemikalier som er eksplosive ved innkjøp skal merkes med:

1. EKSPLOSIV
2. Dato for mottatt vare
3. Dato for første gang åpnet
4. Signatur til den som først åpnet varen
5. Dato og signatur for når kjemikaliet/ ene sist er sjekket

Peroksiddannende forbindelser

Noen organiske og uorganiske forbindelser kan reagere med oksygen i luft og danne potensielt eksplosive peroksider. Danning av peroksid blir akselerert når stoffene blir utsatt for lys og varme. Brukere som handterer disse kjemikaliene må lære seg å kjenne igjen stoffene og håndtere de forsvarlig. De mest vanlige peroksiddannende forbindelsene er listet på HMS-portalen.

Flaskene med peroksiddannende stoff må få merkelapper der det skal noteres:

1. Dato for mottatt vare
2. Dato for første gang åpnet
3. Signatur til den som først åpnet varen
4. Dato og signatur for når kjemikaliet/ ene sist er sjekket

Det kan også være til stor hjelp dersom en merker flaskene med "peroksid danner". Kjemikalier som kommer inn under denne kategorien skal sjekkes med tanke på om der er dannet peroksid før en bruker forbindelsene. Det finnes ferdige teststrimler til undersøkelse av peroksid.

En skal sjekke kjemikaliene for peroksid hvert kvartal (hver tredje mnd.) ved lagring etter at flaskene er åpnet. Dersom en finner peroksid må dette enten fjernes der det er mulig, eller leveres som farlig avfall, se nedenfor. Dersom konsentrasjonen er over 400 ppm (mg/ml), men under 3000 ppm leveres stoffet som farlig avfall.

Dersom peroksiddannende forbindelser har blitt åpnet og det har gått mer enn et år, anbefales det å lever det som farlig avfall.

Bruk aldri metallspatler når en arbeider med peroksid.

Konterminering av metall kan føre til eksplosive nedbrytningsstoffer. Husk også at de fleste peroksiddannende kjemikaliene er flyktige og lett å sette fyr på. Arbeid derfor i godt ventilerte avtrekk og unngå tennkilder.

Peroksid og peroksiddannende forbindelser lagres ved lavest mulig temperatur, bort fra lys og varme. Dersom kjøleskap benyttes til lagring, må en være sikker på at skapet er egnet til formålet.

Ikke test eller handter peroksiddannende kjemikalier dersom en er usikker på alder, der flasken har vært åpnet uten å bli testet på to år, der en har synlige krystaller eller bunnfall eller der det er dannet viskøst oljelag.

Utstyr

Glassutstyr

Undersøk glassutstyret for bruk. Glass med sprekk eller skår kastes. Glassutstyr som brukes, skal være avrundet/filt slik at en ikke skjærer seg. Skal en bruke apparatur satt sammen av slipt glass skal en være oppmerksom på at delene kan skjære seg fast, og da er det vanskelig eller umulig å få de fra hverandre (f.eks. rotavapor eller hanen på en byrette). Dette kan unngås ved at slipen smøres med litt silikonfett.

NB! Unngå brå temperaturovergang ved håndtering av glass.

Vakuum og trykkapparatur

Bruk bare glassapparatur som er beregnet på å tåle vakuum, og kontroller at utstyret er fritt for defekter. Dersom utstyr under vakuum sprekker (implosjon) vil bruddstykker bli slynget omkring som ved eksplosjon.

Forsøksapparatur som star under trykk, må ikke åpnes helt før trykket er utjevnet med omgivelsene. Dette er spesielt viktig dersom trykkapparaturen inneholder brannfarlige gasser da disse kan antennes pågrunn av varmeutvikling.

Apparatur som under lengre tid star under trykk, bør være utstyrt med sikkerhetsventil og manometer. Påse at slangene som benyttes tåler overtrykk og er resistente mot de aktuelle stoff. Eksikkatorer med stort vakuum, skal sikres for tilfelle av implosjon, f.eks. ved at den settes i avtrekkskap, eller at en monterer et gitter rundt eksikkatoren.

Sentrifuger

Ved sentrifugering er det viktig at rørene er balanserte. Dette er spesielt viktig ved høye sentrifugehastigheter. Rase at rotoren er festet etter instruksen og at eventuelt lokk er festet på rotoren.

Bruk av gassbrennere

Påse at gassbrennere og slanger er i god stand. Noen gassbrennere kan "brenne inni". Dette skyldes for dårlig trekk (liten lufttilførsel). Bunsenbrenner settes på sparebluss før den tennes.

Koking av kjemikalier

En væske som er under oppkoking eller har kokt en stund, kan støtkoke med fare for sprut. Dette kan unngås ved bruk av kokesteiner eller magnetrører. Ved koking av oppløsninger som er sterkt skummende, kan det være bedre å bruke en magnetrører i stedet for kokesteiner. Som kokesteiner brukes pimpstein, porselensskar, uglaserte isolasjonsperler eller antrasittkull.

Tilsett kokstein FØR væsken koker, dersom det tilsettes etterpå kan det resultere i en eksplosjonsartet overkoking.

Tilleggsinformasjon

Se nettsiden til Arbeidstilsynet for:

• bruk av personlig verneutstyr på arbeidsplassen Lenke
• støy på arbeidsplassen Lenke
• forplantingsskader og arbeidsmiljø
• laboratorie relatert sikkerhet og arbeidsmiljø Lenke

Se HMS-portalen for:

• Retningslinjer for avhending av spesialavfall og problemavfall ved UiB
• Behandling av avfall

Forskrifter finnes hos lovdata.no og omhandler:

• oppbygging og bruk av stoffkartotek for helsefarlige stoffer i virksomheter (Forskrift om utførelse av arbeid)
• klassifisering, merking m.v. av farlige kjemikalier
• vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen