Arbeid i grå og svart sone

From Biomedhms
Click here for English

Sone definisjoner ved IBM

Grå sone Laboratoriearealer der det arbeides med enkeltdyr i forsøk.
Svart sone Dyreavdeling for oppstalling av forsøksdyr med laboratorier for arbeide med dyregrupper i forsøk (langtidsforsøk).
Hvit sone Laboratorier uten arbeid med dyr, samt kontorarealer.


Grå og svart sone

Arbeid i dyreavdelingen og grå sone er tett tilknyttet sammen, og ofte arbeider man i begge avdelinger. Arbeidet som utføres i Grå Sone er innen institutt for biomedisin sitt verneområde med nødvendig godkjenninger (f.eks. GMO-dyr), men dyreavdelingen er underlagt på Klinisk institutt 1. Mann må være bevisst om denne fysiske overgangen til annet institutts verneområde og rutiner. Prosjektleder må innmelde GMO-prosjekter for begge lokaler dersom det skal utføres forsøk med dyr i Grå Sone.

Adgang til grå og sort sone for IBM ansatte

Det er adgangskontroll og krav om adgangsrekvisisjon for grå sone. Adgang til grå sone utstedes av Fellesavdelingen ved behov. Inngangen til både grå og sort sone går gjennom luftdusjen i syvende etasje. Ved særlig behov kan utstyr fraktes gjennom døren i slusen etter avtale med fellesavdelingen.

Egen adgang kreves til svart sone. Dette fås ved henvendelse til dyreavdelingen v/Joanna Stormark (lokal 86315) og fellesavdelingen. I forbindelse med adgangssøknaden gis også en omvisning og informasjon om gjeldende regler for dyreavdelingen. Bekledning og rutiner for sort sone henvises til dyreavdelingens HMS-sider.

Rutiner for slusen

I slusen finnes rent arbeidstøy, samt sko og skoovertrekk til bruk i grå og sort sone.

  • Slusen har skifterom og dusjfasiliteter. Det er et felles ansvar å holde skifterom og dusj ryddig. Egne skap er tilgjengelig for byttetøy. Merk skapet med navn og årstall.
  • Slusen skal ikke benytte som garderobe for yttertøy, vesker og lignende. Bruk i garderobene i 1. etg.
  • Skotøy skal henges på knaggerekken i slusen - ikke plaseres på gulvet.
  • Før og etter arbeid i grå og sort sone må alle gjennom luftdusjen, samt vaske hender med såpe og vann før de forlater slusen og går inn i hvit sone. Arbeidstøy brukt i dyrforsøk skal legges til vask i egne beholdere i slusen for vask.

Godt gjennomførte rutiner er ikke bare viktig når det gjelder å hindre allergener, men også når det gjelder å hindre smitte og uønskede mikroorganismer. Dette er risikabelt både for helse og forsøksresultater. Standard mikrobemiljø en del av standardiseringen av forsøksdyret, noe som er viktig for å redusere ”støy” og uønsket variasjon i forskningsresultater.

Kleskode

Kleskode for grå sone:

  • Hvite frakker er ikke tillatt i hverken grå eller sort sone
  • Bruk gule/blå bak kneppete stellefrakker i grå sone
  • Bruk egne arbeidssko eller skoovertrekk
  • Ikke bruk parfyme i sort eller grå sone
  • Stellefrakker settes inn for vask ukentlig eller ved behov

Kleskode til Sort sone

  • Helskift til eget arbeidstøy kreves.
  • Klær legges i tøykurv for vask daglig.
  • Det henvises til dyreavdelingens HMS-perm for detaljer.

Vårt felles mål er å ta med minst mulig allergener hjem og hvit sone derfor er det viktig å følge denne rutinen. Dårlig orden og manglende renhold utsetter ansatte som ikke jobber med dyr for allergener. For de som er allergiske, kan dette bety forverring av allergien, uten at de selv kan gjøre noe for å forhindre dette.

  • For å hindre spredning mellom grå og hvit sone, bruk bakknappet stellefrakk og egne sko/skoovertrekk i grå sone.
  • Ved lengre opphold i grå sone anbefales fullt klesskifte til kittel og bukse.
  • De som ikke foretar fullt klesskifte, skal ha på stellefrakk eller tilsvarende arbeidstøy hele den tiden de oppholder seg i grå sone, inkludert teknisk vedlikehold.

Alle tilsatte skal benytte vernemaske (min. partikkelfilter P2), hansker og frakk ved dyreforsøk. Det er særlig viktig at nytilsatte, studenter og stipendiater får god informasjon og at gode rutiner blir innarbeidet fra første dag.

  • Når en forlater grå sone, skal stellefrakker henges på knaggrekken (navnemerket) ved laboratoriedøren eller ved inngangen til slusen.
  • Frakker brukt i arbeid med dyr, radioaktivitet eller andre former for urent arbeid skal vaskes eller hengt på knagg utenfor laboratoriet.
  • Frakker som skal til vask vrenges, rulles sammen og legges i tøykurven for vask i slusen.
  • Skift stellefrakk ukentlig eller ved behov. Alt arbeidstøy skal legges til vask ved ukeslutt.

Arbeid med dyr i forsøk

  • Anesteserte dyr skal ikke forlates uten tilsyn
  • Alt avfall konterminert av dyr skal kastes i gule bokser og avhendes som problemavfall
  • Kadavre skal etter endt forsøk legges i gule bokser i frysen i sort sone.
  • Bruk ikke parfyme ved arbeid i grå – eller i svart sone. Dette påvirker dyrene sin adferd.

Arbeid med dyr ved instituttet skal foregå i grå (Institutt for biomedisin) eller i svart sone i 7. etg. (Klinisk institutt 1). Med arbeid med forsøksdyr menes alt arbeider med forsøksdyr direkte, samt alt arbeid i rom der det arbeides med forsøksdyr.

Alle som arbeider med forsøksdyr skal delta i UiBs program for helsekontroll


Dersom det under kirurgiske inngrep på dyr oppstår en situasjon, for eksempel en brannalarm, som gjør at man må avbryte inngrepet for å evakuere bygningen – skal man så langt det lar seg gjøre – foreta en nødavliving. Bur med dyr skal holdes i avtrekkskap eller i transportbur tilkoplet avsug.

Dørene til laboratoriene i grå sone skal til enhver tid holdes lukket (også når det ikke foregår forsøk).

Det må holdes orden og gjøres grundig rent på arbeidsplassen etter endt forsøk, hver dag. Alt materiale kontaminert av dyr skal kastes avfallsposer. Etter endt forsøk skal plastposen lukkes og legges i gule bokser

  • Alt biologisk avfall kastes i gule bokser som finnes i frysen i sort sone.
  • Klær brukt ved arbeid med dyr skal vrenges og rulles sammen før de legges i tøy kurv (med lokk) for vask.
  • Engangsutstyr (plastovertrekk til sko) som er benyttet, kastes i egen avfallskurv i slusen.
  • Husk å vaske deg grundig etter arbeid i grå sone.

Helsefarer ved arbeid med dyr i forsøk

Allergi

Allergener fra forsøksdyr finnes i urin, spytt og hudceller fra dyrene. For å beskytte seg er det viktig å bruke riktig verneutstyr, hindre spredning av allergener og delta i UiBs helsekontrollprogram. Utvikling av allergi mot forsøksdyr er et stort problem som må forebygges så mye som mulig. Målet er å ha minst mulig allergener i luften, noe som krever god orden og renhold i laboratoriet. Luftdusj og skifte av sko og klær er grunnleggende tiltak for å unngå spredning til "ren" sone. Forebygging av allergi er viktig, og verneutstyr som hansker og vernemaske med partikkelfilter (minst P2) skal brukes. Personer med kjent allergi eller astma bør ikke arbeide med forsøksdyr. Faren for allergi må tas alvorlig, selv for dem som kun sporadisk er innom avdelingen. Dette gjelder alle ansatte og gjester

Alle universitetsansatte som skal arbeide med dyr skal ha vært i kontakt med bedriftshelsetjenesten (BHT) før man begynner i jobben. De blir fulgt opp av BHT etter et bestemt program. Blodprøver med hensyn på utvikling av antistoffer mot forsøksdyr er en del av denne oppfølgingen. Det finne flere tiltak for å forebygge allergiplager.

Les mer om allergener, åndedrettsvern og allergikontroll på dyreavdelingen sine sider

Gass

Gassanestesi er en risikofaktor, der det er viktig å bruke utstyret riktig, og vite hva du holder på med. Se ellers dyreavdelingen sine sider for [mer informasjon https://www.uib.no/fg/dyreavdelingen/65539/helsefarer-i-en-dyreavdeling]

Dyrebitt

Hentet fra

Dyrebitt medfører ofte sår og skade på vev, og kan gi infeksjonsfare. Infeksjon kan komme opptil en uke etter bittet. Bitt av forsøksdyr er oftest lokalisert til hendene og Slik behandles et bitt: Rengjør såret med sårrensemiddel eller såpe og vann. Rens godt med fysiologisk saltvann. Hvis vevsskaden er stor bør du kontakte lege som undersøker om det er skade på underliggende vev som muskler, sener og nerver. Legen vurderer også om det er behov for kirurgisk behandling. Hvis det er mer enn fem år siden siste stivkrampevaksine (tetanusvaksine) eller den som er bitt ikke er fullvaksinert, kan det være behov for vaksine. Med mindre skaden er spesielt stor, blir det ikke anbefalt forebyggende antibiotikabehandling. Kontakt lege hvis det er tegn til feber, allmenn sykdomsfølelse eller lokal infeksjon (rødhet, ømhet, hevelse omkring såret) i løpet av første uken etter bittet. Ved dyrebitt bør dette meldes inn som et avvik på UiBHjelp. Ved behov for behandling eller prøvetaking vises det til våre instrukser: File:SOP-NO-all.pdf

Renhold - orden, vask og avfall

For å holde orden i avdelingen, må alle som arbeider i grå sone sørge for at laboratoriene er ryddige og rene.

  • Tomme dyrebur skal raskt bringes tilbake til sort sone.
  • Dyrekadaver og annet problemavfall skal pakkes i avfallsposer og legges i gule avfallsbokser i fryserommet på sort sone for avhenting.
  • Døde dyr og biologisk avfall med radioaktivitet skal legges i en svart beholder med skjema. Ved fulle bokser, kontakt strålevernsansvarlig. Avfall med radioaktivitet står til decay i kjølerommet mellom grå og sort sone, og beregnes etter dose og kg avfall.
  • Alt kontaminert materiale skal samles i plastposer og legges i gule bokser etter forsøk.
  • Brukte kanyler og skalpellblader skal i spesielle plastbeholdere og deretter avhendes i gule avfallsbokser (problemavfall).
  • Alt utstyr brukt ved forsøk skal vaskes og legges på plass.
  • Skapdører skal være lukket, og åpne hyller skal minimeres. Benker skal ryddes og vaskes grundig.
  • Frakker brukt ved arbeid med dyr skal vrenges og legges i tøykurv for vask. Arbeidstøy skiftes minst en gang i uken eller hyppigere ved behov.
  • Plastovertrekk til sko kastes i egen avfallskurv.
  • Laboratoriene i grå sone har hovedrengjøring en gang i året.

Ved brudd på regler, vil det innføres restriksjoner på arbeid i laboratoriet og forsøk, som legges inn som adgangsbegrensninger i nøkkelkortet.

Utfyllende informasjon

Søknad: Arbeid med forsøksdyr er regulert av Lov om dyrevern og Forskrift om forsøk med dyr. Alle som skal gjøre forsøk med dyr må innhente tillatelse på forhånd. Retningslinje for håndtering og avlevering av farlig avfall og problemavfall, radioaktivt avfall og eksplosivt avfall.

Transport mellom grå og svart sone (dyreavdelingen)

Transport av dyr til og fra stallen (svart sone) skal foregå i IVC bur eller ha filtertopp over buret. Forsøk skal planlegges og gjennomføres slik at færrest mulig dyr trafikkerer mellom grå og svart sone.

Utstyr, som anestesiapparater og lignende skal heller ikke fraktes mellom grå- og svart sone eller mellom avdelingene. Unntaksvis gjelder små håndinstrumenter og lignende, som lett kan rengjøres og desinfiseres.

Det er ikke tillatt å oppstalle dyr i grå sone.

Det vises til dyreavdelingens HMS-permen for mer informasjonen om hvordan man transporterer dyr: lenke

Arbeid med og vedlikehold av apparater for gassanestesi til dyr ved UiB

Alle som skal arbeide med apparater for gassanestesi skal få opplæring av personer som har godkjenning til dette. Ved spørsmål rundt anestesiapparater kontakt fellesavdelingen.

For mer informasjon se: Lenke

Alle anestesiapparater skal ha en unik ID og utstyret skal være merket med denne. All testing og vedlikehold av utstyr skal journalføres.

Kontroll før bruk

Utstyret skal inspiseres visuelt og trykktestes før bruk.

Visuell kontroll Visuell kontroll innebærer å se etter sprekker, hull på slanger, koplinger og ventiler. Defekte slanger/ koplinger skal erstattes.
Tetthetskontroll Det skal etableres rutiner for tetthetskontroll av apparatene før bruk (etter leverandørens anvisning). Bruksanvisning for tetthetskontroll skal finnes i tilknytning til apparatet og nødvendig utstyr skal være lett tilgjengelig.

Vedlikehold

For alle anestesiapparater skal det føres journal for service og vedlikehold. Ved alle anestesiapparater skal det finnes bruksanvisning for bruk og tetthetskontroll, hvem som eier utstyret og til hvem man skal melde fra (ts) om feil på utstyr. Man skal aldri låne deler fra et annet anestesiapparat.. Ekstrautstyr (slanger, koplinger) skal finnes tilgjengelig. Slanger har begrenset levetid. Dette må det tas hensyn til i vedlikeholdsplanen for utstyret.

Instituttstyrer/avdelingsleder har ansvar for at det gis tilstrekkelig opplæring av brukere. Eier av utstyret har ansvar for at manualer og veiledninger finnes tilgjengelig, og at det gis opplæring av brukere.

Den enkelte bruker har selv ansvar for å teste utstyret før bruk og melde fra ved eventuelle feil og mangler til Teknisk fellesavdeling eller e-post (fellesavdelingen@biomed.uib.no)

Andre tiltak

  • Det skal gjennomføres reelle eksponeringsmålinger som en del av intern-kontrollen
  • Forbedring av opplæringsprogram skal evalueres.
  • Egne loggbøker og entydig merking av hvert apparat skal kontrolleres.
  • Behov for periodisk teknisk kontroll av anestesigasseapparatene, ta kontakt med Fellesavdelingen ved instituttet.

Policy om bruk av gassanestesi

  • Gravide – eller personer som planlegger/ønsker å bli det - skal ikke arbeide med gassanestesi.
  • Vær særlig oppmerksom ved bruk av lystgass.
  • Det skal arbeides i avtrekk/ med punktavsug.

Gass lekkasje detektor

For å avdekke lekkasje i apparat, slanger og koblinger brukes en gass lekkasje detektor (Halogen "sniffer"). Det er plassert ut to apparater i 7 et., ett apparat i grå sone og ett apparat i svart sone.

  • I grå sone, kontakt Trude for å låne sniffer.
  • svart sone, laboratoriet/ klimarom 7C111aY.

Tilleggsinformasjon og loggføringsskjema

  1. Grunnlag for fastsettelse av administrativ norm for isofluran
  2. Grunnlag for fastsettelse av administrativ norm for lystgass
  3. Loggføringsskjema

Generell sikkerhetsinformasjon

Belysning: Vær oppmerksom på at lysene i laboratoriene er overstyrt og kan være avslått mellom kl. 17.00 og kl. 08.00.
Brannalarm: Talemelding + klokker, les kapittel om Brannvern nøye. Gjeldende rømningsveier er angitt i plantegninger og henger i hver etasje, studer denne nøye og gjør deg kjent med raskeste rømningsvei fra de ulike delene av etasjen, samt samlingsplass ved ev. evakuering. Ta kontakt med plassansvarlig for befaring av aktuelle rømningsveier.
Gassalarm: En del rom har detektorer for gass og gir pulserende pipetone ved alarm. Gass alarm meldes Driftsavdelingen BBB, på telefon 55 58 62 50.
Adgangskontroll: Alle som får adgangskort får egen adgangskode. Slipp ikke inn personer du ikke kjenner. Barn har ikke adgang til grå sone eller til dyreavdelingen (svart sone). Meld fra straks ved eventuell svikt i noen av dørene sine åpne-/lukkemekanisme (Behovsmelding, LYDIA).
Brannfarlig vare: Brannfarlig vare skal være merket og oppbevares brannsikkert. Brannfarlig vare og gasser skal ikke bringes inn i bygget uten avtale med brannvernleder (ref. Brannvern). Det finnes nød-dusjer i korridorene.


Alarmtelefoner
Nødtelefon: 113
Driftsavdelingen BB-bygget: 55 58 62 50
Vaktleder, Haukeland Sykehus: 55 97 20 04
Retrieved from "http://biomedhms.wiki.uib.no/index.php?title=Arbeid_i_grå_og_svart_sone&oldid=3392"